På tide kanskje...

Da må jeg bare beklage at jeg har vært litt lat på blog-fronten, men her kommer iallfall en liten oppdatering. Vi har jo da begynt å komme i orden i leiligheten, og kan da ikke bruke det som unnskyldning lenger. Fra og med nå skal jeg prøve å bli litt flinkere, det er jo faktisk morsomt å blogge også...spesielt etter at jeg fant ut at jeg kunne legge ut min egen spilleliste med musikk på siden også, det syntes jeg var morsomt.
Dette er da en jordbærlue til mitt yngste tantebarn Frøya Linnea, den fikk hun i julegave. Jeg satt hele julemorgenen for å bli ferdig, jeg er ikke så flink til å time de julegavene. Men jeg ble faktisk ferdig i tide, tanken var å lage til tantebarn nr.2 Hedda, mende ble jeg desverre ikke ferdig med, men siden hun fikk et par tovet tøfler følte jeg at det gikk opp i opp. pr. dags dato er Hedda sin lue ferdig strikket og dampet, men mangler flisfor som da Frøya fikk i sin, som dere ser på bildet nedenfor.Med flis inni, tror jeg luen er skikkelig god og varm, jeg skal også strikke meg lue med flis for inni....Deilig og mykt!

Jordbærluen har jeg strikket etter en blåbærlue en gutt hadde på seg en dag jeg var på jobb, jeg falt sånn for de, veldig søte på små barn.

Ifjor satt jeg hele natta og strikket raggsokker til tantebarnene mine, i år satt jeg og strikket tova tøfler for livet, jeg var ferdig med monteringen klokken 01.30. Hadde klokken på ringing 04.00 for å sjekke at de var tovet skikkelig. Dette ville vanligvis ikke være en så problematisk situasjon for meg, men natt til julaften sove jeg hos mine foreldre, og siden tøflene var til Mamma og Pappa, brukte jeg stort sett hele kvelden på å sitte på et rom alene og montere. Og et par var selvfølgelig til lille Hedda.